(NO)

Admir Batlak jobber med skulptur, klær og tekstil. Sentralt i arbeidet hans står eksperimentering med håndverk og utvikling av nye tekstiler. Gjennom et vell av referanser til mote- og kunsthistorie, sosiale bevegelser og mainstreamkultur skapes et sammensatt og potensielt subversivt uttrykk som problematiserer samtiden. De siste årene har han jobbet med temaer knyttet til identitet og selvrepresentasjon. Her har han aktivt anvendt personlige erfaringer, klisjeer og humor for å undersøke spørsmål om blant annet integrering og homonormativitet.

I sin nye skulpturserie bruker Batlak tekstil og sømtilbehør som byggematerialer. Med skredderlim og strykejern sveiser han sammen lag på lag med tekstiler slik at de får nye skulpturelle egenskaper. En paljett blir til en byggestein, en foliert lurex til våt betong. Utført med en couture-hånd er hver søyle dekket med et stillas av krinoline og korsettspiler. Materialene, som ofte er brukt til å forme kroppen til et feminint ideal, simulerer her også fetisjerte harness-konstruksjoner som har vokst seg større enn sin fysiske funksjon. Harnessen, som historisk er et symbol på seksuell frigjøring, assosieres i dag også med et hypermaskulint homoideal. Selv verkets patina er tvetydig. Ved å skifte brått fra ett panel til det neste, er det uklart om skulpturene blir bygget, restaurert eller revet ned. Disse komplekse assemblagene har også tydelige referanser til Spomenik-monumenter (jugoslaviske krigsminnesmerker) og Titos sosialistiske prinsipper om brorskap og enhet. Batlak er interessert i sin egen jugoslaviske kulturarv på den ene siden, og i homonormativitet og fysiske hierarkier innen vestlig mannlig homokultur på den andre. Han ønsker å undersøke koblingen mellom disse tilsynelatende motstridende momentene i form av en ny type sosial(-istisk) skulptur.

Admir Batlak (f. 1982 i Mostar, Bosnia-Hercegovina) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet klesdesigner fra Istituto Marangoni i Milano (2006). De siste årene har han først og fremst virket i kunstfeltet og vist sine arbeider ved blant annet NoPlace, Oslo (2020); Galleri Riis, Oslo (2019); Kunsthall Stavanger (2018); Munchmuseet, Oslo (2017); Kunstnerforbundet, Oslo (2017) og 1857, Oslo (2015). Han er representert i samlingene til Nasjonalmuseet, Kode 1, Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim og Stavanger Kunstmuseum. I 2020 vant han Norske Kunstforeningers debutantpris på Høstutstillingen.

Støttet av: KORO, Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse og Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse.

(EN)

Admir Batlak works with sculpture, clothing and textiles. Central to his practice are experimentation with craft and the development of new textiles. Using a multitude of references to the history of art and fashion, social movements and mainstream culture, he creates a complex and potentially subversive expression that grapples with some of the problems we currently face as a society. In recent years Batlak has worked with themes related to identity and self-representation, actively using personal experiences, clichés and humour to explore questions about integration, homo-normativity and other issues.

In his new sculpture series, Batlak uses textiles and sewing paraphernalia as building materials. With tailor’s glue and an iron, he combines layer upon layer of textiles such that they gain new sculptural qualities. A sequin becomes a building block; layered Lurex becomes cement. Executed with a couture’s hand, each column is covered with scaffolding made of crinoline and corset stays. The materials, which are often used to reshape a woman’s body so it conforms to a feminine ideal, now simulate a fetishised harness construction that has grown larger than its physical function. The harness, which is traditionally understood as a symbol of sexual bondage, is today also associated with a hyper-masculine homosexual ideal. Even the work’s patina is ambiguous. By abruptly shifting from one panel to the next, it is unclear whether the sculptures are in the process of being built, restored or demolished. These complex assemblages also have clear references to Spomenik monuments (Yugoslavian war monuments) and Tito’s socialist principles of brotherhood and unity. On one hand, Batlak is interested in his own Yugoslavian cultural heritage, and on the other, in homo-normativity and the feeling of community within a Western male homo-culture. He explores linkages between these aspects in the form of a new type of social(-istic) sculpture.

Admir Batlak (b. 1982 in Mostar, Bosnia-Hercegovina) lives and works in Oslo. He studied fashion design at Istituto Marangoni in Milan, graduating in 2006. In recent years he has primarily worked as a visual artist and has presented his works at (a selection) NoPlace, Oslo (2020), Galleri Riis, OSLO (2019), Kunsthall Stavanger (2018), the Munch Museum, Oslo (2017), Kunstnerforbundet, Oslo (2017) and 1857, Oslo (2015). He is represented in the collections of Nasjonalmuseet in Oslo, KODE 1 in Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum in Trondheim and Stavanger Kunstmuseum. In 2020 he was awarded Norske Kunstforeningers Debutant Prize at Høstutstillingen (the Norwegian art societies’ debutant prize at the national autumn exhibition). 

Supported by: KORO – Public Art Norway, the charitable foundations Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse and Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse.