(NO)

Bakketuns kunstnerskap undersøker fysiske forandringer og biologiske prosesser i våre omgivelser, og knytter disse opp mot den menneskelige psyke. Hennes arbeider manifesteres som regel i installasjoner, (kinetisk) skulptur og video, der bevegelse er et gjennomgående materiale. I arbeidsprosessen anvender hun en kombinasjon av vitenskaplige og lekne metoder, og lar visningssituasjonene være et åpent felt for eksperimenter, observasjon og refleksjon. Ved å se på økosystem og sammenhenger mellom alt levende og ikke-levende, undersøker Bakketun hvordan det hun gjør som enkeltkunstner er del av en større helhet.

Det skjer en konstant utveksling av krefter rundt oss. I en stor målestokk er det meste ubestandig, det dekonstrueres og brytes ned. Det skjøre og det ødelagte vekker uro fordi det setter oss i kontakt med vår egen besøkstid. I de øyeblikkene noe punkterer, faller eller smuldrer opp – eller antyder at dette kan skje – blir det ukontrollerbare tilkjennegitt. Behovet for å forlenge sin levetid gjennom en skulptur, eller berolige betrakteren om at det finnes evig liv, har kanskje vært motor for store deler av den utendørs skulptur-tradisjonen. 

Monument for 86400 sekunder er et temporært utendørs verk som undersøker materialers forandring og nedbrytning over tid. Stålskjelettet holder oppe materialer med kortere omdanningstid. Materialene drar inn i seg, eller aktiveres av, naturkrefter og organismer på stedet. Medforfattere som vind, regn, sol og dyreliv inviteres inn og åpner for nye vendinger. Skulpturens uttrykk vil dermed delvis være overgitt omgivelsenes dynamikk og et større samspill. Bakketun har de siste årene vært opptatt av ulike tidsskalaer, og hvordan vi kan rokke ved de tidsbegrepene vi omgir oss med og tar for gitt. Ved å ta med elementer av forfall inn arbeidene strekker hun betrakterens bevissthet ut over de få minuttene man vanligvis ser på et verk, med en antydning om at alt er på vei videre.

Andrea Bakketun (f. 1983, Trondheim) er utdannet ved Gerrit Rietveld Academie (BFA, 2008) og Kunstakademiet i Oslo (MFA, 2013). Hun har stilt ut ved institusjoner som Kunstnerforbundet, Oslo (2017); Oslo Kunstforening (2018); Kunsthaus Essen (2009); TSSK, Trondheim (2018); Hacienda, Zürich (2015); UKS, Oslo (2014); Høstutstillingen, Oslo (2018); Østlandsutstillingen, Asker (2021); Autocenter, Berlin (2014) og GLStrand, København (2014). Samarbeid og kuratoriske prosjekter er også en viktig del av hennes praksis, blant annet var hun initiativtaker til kunstfestivalen Ftg of birds (2012) og utstillingsprosjektet Grand Complications (2018-19). Sistnevnte resulterte i en bok gitt ut på Distanz Verlag (2020).

Støttet av: Norsk kulturfond og Billedkunstnernes Vederlagsfond

(EN)

In her artistic practice, Andrea Bakketun explores physical changes and biological processes in the environment and associates them with the human psyche. Her works usually take the form of installations, kinetic sculptures and videos that use movement as artistic material. Her work process involves a combination of scientific and playful methods that allow the exhibitionary situation to become an open field for experimentation, observation and reflection. By looking at the ecosystem and connections between living and non-living things, Bakketun explores how what she does as an individual artist is part of a larger whole. 

There is a constant exchange of forces around us. Most things are impermanent; they are deconstructed and break down. Things that are fragile or broken are disturbing because they put us in contact with our own ephemerality. When things get punctured, fall apart or crumble – or indicate that this could happen – the aspect of uncontrollability comes to the fore. The need to prolong one’s life through a sculpture, or to reassure viewers that eternal life is a possibility, have perhaps been driving forces for much of the outdoor sculpture tradition.

Monument for 86400 Seconds is a temporary outdoor work that explores changes in materials and their decomposition over time. The steel armature supports materials that change fairly rapidly. They absorb or are activated by their natural surroundings. Plants, insects and forces of nature are invited to become co-authors that enable unforeseen outcomes. The sculpture’s expression will thus be subject to the dynamics of its surroundings and greater interaction. In recent years Bakketun has been interested in different time scales, in how it is possible to challenge the conventional concepts of time that we take for granted. By including elements of decay in her works, she causes our attention span to extend beyond the few minutes we usually look at a work of art and to reflect on the realisation that everything is a process of change.

Andrea Bakketun (b. 1983, Trondheim) studied at Gerrit Rietveld Academie, Amsterdam (BA, 2008) and the Academy of Fine Art, Oslo (MA, 2013). She has exhibited at institutions such as Kunstnerforbundet, Oslo (2017), Oslo Kunstforening (2018), Kunsthaus Essen (2009), TSSK (Trøndelag senter for samtidskunst), Trondheim (2018), Hacienda, Zürich (2015), UKS (the Young Artists’ Society), Oslo (2014), Høstutstillingen, Oslo (2018), Østlandsutstillingen, Asker (2021), Autocenter, Berlin (2014) and GL Strand, Copenhagen (2014). Collaboration and curatorial projects are also important in her practice. Among other things, she initiated the art festival Five Thousand Generations of Birds (2012) and the exhibition project Grand Complications (2018–19). The latter resulted in a book published by Distanz Verlag (2020).

Supported by: Norwegian Cultural Fund and Visual Artist Fund, Norway