(NO)

Christine Aspelunds utgangspunkt for skulptur er kroppslige volumer. Hun er spesielt opptatt av spenningen mellom kroppslige fremtoninger og formuttrykk, hvordan de formes av sosiale aspekter og emosjonelle tilstander, og hvordan skulpturelt uttrykk kan formidle noe om hvordan å være i en kropp, om kroppens gestalt og om kroppsfølelse. Om resultatet er figurativt eller abstrakt, så er det styrken i det formmessige uttrykket som er essensielt. Hun er opptatt av sensitiv erkjennelse, av at sanseerkjennelse og intellektuell erkjennelse kan komplettere hverandre og ha like stor verdi.

Aspelund er skolert innen klassisk figurativ skulptur. Arbeidene hennes er preget av stor kunnskap om- og oppmerksomhet rettet mot håndverket. Hun er like opptatt av abstraksjon og konseptuelle uttrykk som av det rent figurative.

Urtidshval skildrer et imaginært urvesens kroppsformer og er utviklet med utgangspunkt i fabuleringer rundt geologi og evolusjonshistorie. 

De store havpattedyrene er fascinerende skapninger. Deres formødre og -fedre levde et liv på land, så endret livsbetingelsene seg og dermed skjedde en gradvis endring av utseende og fysiologi. Alle nålevende hvaler har samme stamtre, og har utviklet seg fra landbaserte hovdyr. For om lag 60 millioner år siden, da det store verdenskontinentet Pangea revnet og dannet Tethys-havet, var klimaet varmt og nedbørsrikt, og det dannet seg store våtmarker der elvene rant ut i havet. De drøvtyggende hovdyrene som senere ble til hval, fant mer mat og hadde færre fiender da de kunne søke stadig lenger ut i våtmarkene. 

I Urtidshval dukker en forstenet skapning opp fra bakken. Den ligger på skrå, veltet mot venstre side. Kun det asymetriske hodet, overkroppen og den ene forfoten er synlige, resten er gjemt under overflaten. Forfoten med fem tær og negler, fra tiden før hvalen forlot livet på land, har ennå ikke utviklet seg til en sveiv* 

(*sveiver, eller luffer, betegner hvalens forlemmer)

Alle levende vesener er følsomme for forandringer i sine livsbetingelser, det være seg klimaendringer, naturkatastrofer eller forurensninger. Mennesket er på ingen måte unntatt. Også menneskekroppen er sårbar.

Christine Aspelund er født i Nyköping, Sverige (1966), og oppvokst i Tyskland. Hun bor og arbeider i Oslo. Aspelund er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi (2001), begge institusjoner er nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), hvor hun også har vært gjestelærer. Aspelund har utført en rekke skulpturprosjekter i offentlig rom og er representert i kommunale, statlige og private kunstsamlinger. Aspelund har hatt flere arbeidsopphold utenlands, i Berlin, Pietrasanta og Roma.

Støttet av: KORO, Norsk kulturfond, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Oslo kommune Kulturetaten, Kunstnerforeningen

(EN)

The volumes of bodies provide the impetus for Christine Aspelund’s sculptures. She is particularly interested in the tension between bodily appearances and formal expressions, how they are formed by social aspects and emotional states, and how sculptural expressions can convey something about what it is like to be in a body, about the body’s gestalt and the perception of one’s own body. 

Nevertheless, regardless of whether a work is figurative or abstract, it is the strength of the formal expression that is essential. She is concerned with aesthetic knowledge and how the realisations we have through sensory and intellectual experience can complete each other and have equal value. Having been trained in classical figurative sculpture, Aspelund’s works reflect in-depth knowledge and attention to craftsmanship, but she is equally interested in abstraction and conceptual expression.

As a fabulation on geology and the history of evolution, Urtidshval (Prehistoric Whale) depicts an imaginary prehistoric being’s bodily forms. Large marine mammals are fascinating creatures. Their ancestors lived on land, but as the conditions for their life changed, their appearance and physiology also gradually changed. All living whales have the same family tree and have evolved from hooved land-based mammals. About 60 million years ago, when the supercontinent Pangea broke apart and formed the Tethys Ocean, the climate was warm and the rain plentiful. Large wetlands formed there where rivers flowed into the ocean. The ruminant and hooved mammals that later became whales found more food and had fewer enemies the farther they moved out into the wetlands. 

Urtidshval presents us with a partly-unearthed petrified creature. It lies at an angle and is tilted to the left. Only the asymmetrical head, upper part of the body and one forepaw are visible; the rest is hidden underground. The forepaw with five toes and toenails, from the time before the whale stopped living on land, still has not developed into a flipper.

All living beings are vulnerable to changes in the conditions for their life, regardless of whether those changes relate to the climate, natural catastrophes or pollution. Humans are no exception. The human body is absolutely vulnerable.

Christine Aspelund (b. 1966 Nyköping, Sweden) grew up in Germany and now lives and works in Oslo. She has degrees (2nd degree level) from the National College of Art and Design, Oslo (1996) and the Academy of Fine Art, Oslo (2001). Both schools are now part of Oslo National Academy of the Arts (KHiO) where Aspelund has also been a guest teacher. She has made numerous sculptural projects in public space and is represented in municipal, national and private collections, examples being the collections of Oslo Municipality, KORO and the Selvaag business concern. Aspelund has worked for several periods in Berlin, Pietrasanta and Rome.

Supported by: KORO – Public Art Norway, Norwegian Cultural Fund, Visual Artist Fund, Norway, City of Oslo, Kunstnerforeningen