(NO)

Elna Hagemanns kunstnerskap omfatter video, foto og skulptur. I sine skulpturer skaper hun abstrakte og dekonstruerte former med utgangspunkt i menneskekroppen og dens møte med arkitektur, natur og andre kropper. Hagemann ser på kroppen som et narrativ som kan gi innblikk i det sårbare, skremmende og absurde. Hun søker ofte å portrettere krevende, klønete eller klaustrofobiske situasjoner som utfordrer både fysiske lover og sosiale konvensjoner. Arbeidene kan leses som et oppgjør med fastlåste tilstander og strukturer, og som forsøk på å skape nye kognitive og kroppslige koblinger.

Hagemann viser en installasjon bestående av en gruppe skulpturer som møtes på plenen utenfor det gamle Munchmuseet. Skulpturene er alle formet over samme mal, men inntar ulike posisjoner og positurer. 

Hagemanns installasjon reflekterer rundt hvilke kropper som tradisjonelt har blitt presentert og representert i kunst i offentlige rom. Disse kroppene vises ofte alene, opphøyd på sokkel, med et sterkt uttrykk og i evigvarende materialer. I sine kroppslig orienterte skulpturer ønsker Hagemann derimot å utforske endring, forfall og tvetydighet. Skulpturene er produsert av hver sin standardiserte overmadrass for enkeltsenger trukket med formsydde lakner. Madrassen representerer plassen en kropp opptar, men også kroppens private sårbarhet som hun løfter ut i det offentlige rom. De tekstile skulpturene hun har som utgangspunkt støpes om. Slik jobber Hagemann med tvetydigheten som oppstår i møtet mellom det myke og bevegelige formspråket og det harde og fastfrossede ferdige materialet.

Installasjonen berører også spørsmål om varighet og endring, da den består av ulike materialer med ulik varighet og med potensiale for endring i løpet av utstillingsperioden. Ved å lage en gruppe skulpturer ønsker Hagemann også å studere sosial og psykologisk interaksjon. Etter lang tid med avstand og isolasjon har vi her en gruppe kropper, som alle kan nærme seg, berøre og interagere med uten hverken pandemisk eller sosial angst.

Elna Hagemann (f. 1976, Tjøme) bor og jobber i Oslo. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Bergen, (1998) og Statens Kunstakademi, Oslo (2002). Hagemann er for tiden også aktuell med skulptur i skulpturgata, Øvre Slottsgate, Oslo. Hennes separatutstillinger inkluderer Ruter, Oslo (2020); SOFT galleri, Oslo (2018); Vestfold Kunstsenter, Tønsberg (2015); Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2013); NoPlace, Oslo (2012) og Unge Kunstneres Samfund, Oslo (2010). Arbeidene hennes har vært vist på gruppeutstillinger ved Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2020); KODE, Bergen (2019); Norsk Billedhoggerforening, Oslo (2019); Kunstnerforbundet, Oslo (2016) og Kunstnernes Hus, Oslo (2015). Hennes arbeider er innkjøpt av KODE, Bergen (2018) og Oslo kommunes kunstsamling (2019).

Støttet av: KORO, Norsk kulturfond, Oslo kommune Kulturetaten og Sparebankstiftelsen

(EN)

Elna Hagemann works with video, photography and sculpture. For her sculptures, she creates abstract forms based on distortions and deconstructions of bodies and their encounter with architecture, nature and each other. Hagemann conceives of the body as a narrative that can give insight into vulnerable, terrifying and absurd phenomena. She tends to portray demanding, awkward or claustrophobic situations that challenge both the laws of physics and social conventions. Her works can be read as confrontations with entrenched structures and states of being and as attempts to create new cognitive and bodily connections.

For the Sculpture Triennial, Hagerman presents an installation consisting of a group of sculptures that meet on the lawn next to the old Munch Museum. All the sculptures are formed using the same template, yet they have different positions and postures. 

The installation reflects on which bodies have traditionally been presented and represented in public art. These bodies are often shown alone, elevated on plinths and tend to have a strong expression in enduing materials. Hagermann wants instead to explore change, deterioration and ambiguity in her bodily-oriented sculptures. These she has made using standardised mattress toppers for single beds, each covered with a form-sewn sheet. A mattress represents the place taken up by a body, but also the body’s private vulnerability. Hagermann exposes this by presenting it in public space. The textile sculptures that are her starting points are recast. In this way, she works with the ambiguity emerging in the encounter between the soft and malleable visual language and the hard, fixed material of the finalised work.

The installation thus also grapples with questions about permanence and change, for it consists of materials that last for different lengths of time and potential to change during the exhibition period. By creating a group of sculptures, Hagermann wants also to study social and psychological interaction. After a long period of social distancing and isolation, what we have here is a group of bodies that can approach, touch and interact with each other without worrying about the pandemic or having social anxiety.

Elna Hagemann (b. 1976) lives and works in Oslo. She studied at the Art School in Bergen (KiB, 1996–98) and at the National Academy of Art, Oslo (1998–2002). She is also currently exhibiting a sculpture on the street Øvre Slottsgate in Oslo. In recent years she has held solo exhibitions at (a selection) Ruter, Oslo (2020), SOFT Galleri, Oslo (2018), Vestfold Kunstsenter, Tønsberg (2015), Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2013), NoPlace, Oslo (2012) and UKS, Oslo (2010). She has contributed to group exhibitions at places such as Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2020), KODE, Bergen (2019), the Norwegian Sculptors Society, Oslo (2019), Kunstnerforbundet, Oslo (2016) and Kunstnernes Hus, Oslo (2015). Her works have been purchased by KODE in 2018 and Oslo’s municipal art collection in 2019.

KORO – Public Art Norway, Norwegian Cultural Fund, City of Oslo and Sparebankstiftelsen