(NO)

Etter å ha jobbet med marmorskulptur i Portugal i flere år, ble Correias ankomst til Norge i 2013 en skjellsettende opplevelse som forandret arbeidet hans fullstendig, og ledet ham til nye oppdagelser og tilpasninger. Hans kunstnerskap undergikk radikale endringer, og marmoren ble satt på vent en stund. Dette førte ham gjennom en lang ekspedisjon med utforskning av nye materialer, noe som resulterte i at han tar i bruk blant annet stål og betong i sine nåværende arbeider. I det siste har han fokusert på arkitektoniske strukturer som ikke lenger er i bruk, bygninger og gjenstander som er forlatt og preget av forfall, og setter i sine arbeider spørsmålstegn ved hvordan vi oppfatter tidsaspektet i arkitekturen.

Minner er som ruiner, forlatte, nedbrutte strukturer, gjenstander, rom og steder. De degenereres. De er dekket av nye forvrengende elementer eller er erstattet av nye. I kunstverket som vises på Ola Narr nord i Tøyenparken har Correia skapt et møte mellom fortiden, nåtiden og fremtiden – et møte mellom forskjellige tider og steder og de tilpasningene og endringene som fører oss inn på nye veier og gir oss perspektiver. Verket er et møtepunkt for motsetninger. Det er minner som er tildekket. Eller kanskje, er det minner som er fristilt fra støyen fra nåtiden. Et forlatt sted aktivert med vår tilstedeværelse, som om hendelser fra nåtiden trigger sovende minner.

Vi lar falmende og ødelagte minner erstattes av nye, men med riktig mengde vilje kan vi beholde minnene ved å finne måter å samhandle med nåtiden på. Det finnes dårlige minner som vi ønsker ble slukt av tidens gang, men noen ganger snubler vi i dem ved et uhell og alle tidligere forsøk på tildekking skreller av. Andre minner er som bygninger eller monumenter; vi trenger å bevare dem fordi de ikke tilhører oss. De tilhører andre som delte de samme minnene.

Joel Arantes Correia (f. 1978, Paris, portugisisk nasjonalitet) bor og arbeider i Oslo. Han har en BA i kunst og håndverk fra Kunsthøgskolen i Oslo (2020) og er for tiden en del av masterstudiet der. Hans seneste gruppeutstillinger inkluderer Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm (2021); Trafo Kunsthall, Asker (2021); Kunsthall Oslo (2019); International Sculpture Centre, Portugal (2008); Centro Cultural de Lagos, Portugal (2008) og Aljezur rådhus, Portugal (2008)

Takk til: SA Steinskulptur

(EN)

After working in Portugal with stone sculpture for several years, Joel Correia’s arrival in Norway in 2013 started him down a path of discovery and adaptation that led to a radical change. He put stonework on hold for a while and began discovering materials that were new to him, particularly steel and concrete. Lately he has focused on derelict architectonic structures, that is, buildings and objects affected by abandonment and decay. He also questions the way in which we perceive the aspect of time in architecture. 

Memories are like ruins: abandoned and derelict structures, objects, spaces and places. They deteriorate. They are covered by new and distorting elements or are replaced by new ones. The artwork shown at Ola Narr results from combining elements of the past, the present and the future. It is, in other words, an assemblage of experiences of different times and places and an adaptation to certain changes that lead us into new paths and perspectives. It is a meeting point of opposites. It is hidden memories. Or perhaps the work could be described as reflecting memories that are liberated from the noise of the present. It is in any case a situation in which an abandoned place is activated by our presence, like a happening from the present that triggers dormant memories. 

We allow our fading and derelict memories to be replaced, but with the right amount of will, we could keep them alive by finding ways to have them interact with the present. There are bad memories we wish were entirely obliterated by time, but sometimes we stumble upon them by accident and all of time’s occluding elements fall away. Other memories are like enduring buildings or monuments; we need to preserve them because they belong not only to us but also to others who share these same memories. 

Joel Arantes Correia (b. 1978 Paris, Portuguese nationality) holds a BA in arts and crafts from Oslo National Academy of the Arts (2020) and is currently involved in the MA programme there. In recent years he has participated in group exhibitions at (a selection) Nitja Senter for Samtidskunst, Lillestrøm (2021), Trafo Kunsthall, Asker (2021), Kunsthall Oslo (2019), Centre for International Sculpture, Portugal (2008), Cultural Centre of Lagos, Portugal (2008) and Aljezur Town Hall, Portugal (2008).

Thank you: SA Steinskulptur