(NO)

Jon Benjamin Tallerås er opptatt av byen og hvordan vi leser og beveger oss gjennom byrommet, basert på ulike erfaringer og interesser. I flere av hans arbeider ser han på hvordan byen endres når man tar den i bruk på nye måter. Skateboardere som leser et gelender som noe de kan "grinde", og på denne måten omskriver gelenderet fra å være et objekt forbundet med sikkerhet til å være et objekt forbundet med risiko, er et eksempel på dette. Å gå byen på kryss og tvers, å snoke i randsoner og samle på utsikter, er et forsøk på å finne verdi i steder vi sjelden tillegger betydning. Tallerås tenker på dette som en motsats til det etablerte, og til det stadig mer uniformerte byrommet. 

Tallerås’ bidrag til Skulpturtriennalen bygger videre på tidligere verk hvor han undersøker forholdet mellom det fotografiske og det skulpturelle. Betongsoklene hinter mot bygninger og infrastruktur som finnes i motivene, samtidig som de er med på å gi fotografiets ellers glatte overflate struktur og taktilitet. Fotografienes rammer er blant annet laget av forskalingsplater (bjørke-kryssfiner belagt med brun fenolfilm), og har et byggeplassaktig preg; tettere på arkitektur enn konvensjonelle rammer. Tallerås’ fotografier tar utgangspunkt i flater og strukturer fra Carl Berner, Ensjø og Hovinbyen. Motivene er hentet fra Tallerås’ stadig voksende fotografiske arkiv, og viser detaljer og oversiktsbilder av arkitektur fra nærområdet. I denne delen av Oslo har det vært massiv utbygging siden Tallerås flyttet atelieret sitt dit i 2011, og det er bare et fåtall av byggene fra 50-og 60-tallet som står igjen. Verket tar i hovedsak utgangspunkt i rivningsklare og truede bygg, og arkiverer deler av den forsvinnende arkitekturen. Byggene som rives i dag ville kanskje blitt vernet i fremtiden. Arbeidene er en videreføring av Tallerås’ interesse for arkeologi og kulturarv, samtidig som de tematiserer endringene vi ser i byen rundt oss, og hvilke ideologiske interesser som ligger bak disse forandringene. 

Jon Benjamin Tallerås (f. 1984 i Oslo) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo (BFA, 2011). Tallerås senere separatutstillinger inkluderer Prosjektrom Normanns, Stavanger (2019); QB Gallery, Oslo (2018) og Munchmuseet i bevegelse, Oslo (2016). Tallerås har deltatt i en rekke gruppeutstillinger ved institusjoner som CAC Vilnius, Litauen (2020); Konsthall C, Stockholm (2020); Kunstnernes Hus, Oslo (2018); Treignac Project, Frankrike (2018); Museet for samtidskunst, Oslo (2017); Oslo arkitekturtriennale (2016); EKKM - Contemporary Art Museum, Estland (2016) og Lofoten International Art Festival, Svolvær (2015).

Støttet av: KORO

(EN)

In his artistic practice, Tallerås is interested in cities and how we read and move through urban spaces, all in relation to our interests and past experiences. In several of his works he looks at how a city changes for people when they start using it in new ways. A good example is when skateboarders read a handrail as something they can ‘grind’, thus redefining the meaning of a handrail from being an object associated with security to becoming an object associated with risk. Activities such as criss-crossing a city, snooping around peripheral zones and accumulating views from various places are all part of an attempt to find value in places we rarely consider important; for Tallerås they represent the opposite of what is established, the contrast to increasingly uniformly designed urban spaces.

Tallerås’s contribution to the Sculpture Biennial builds on earlier works that explore the relationship between photographic and sculptural expressions. The concrete plinths hint at the buildings and infrastructure pictured in his photos at the same time as they give a sense of structure and tactility to the otherwise smooth surface of the photos. Because the frames are made of formwork sheets (birch-veneer plywood with a layer of brown phenolic film), they put one in mind of construction sites and architecture more than do conventional frames. The starting points for the photographic part of the work are surfaces and structures in the Carl Berner, Enjsø and Hovinbyen neighbourhoods. The visual subjects – all from Tallerås’s steadily growing photographic archive – show details and panoramic views of the architecture in the area. This part of Oslo has undergone massive development since Tallerås moved his studio here in 2011, and only a few of the building from the 1950s and ‘60s remain. The artwork is based primarily on demolition-ready and endangered buildings, and it archives aspects of the disappearing architecture. The buildings being razed today would perhaps, at some time in the future, have been protected as heritage-listed structures. The work as a whole is a further elaboration of Tallerås’s interest in archaeology and cultural heritage, but it also thematises the changes we see in the city and their underpinning ideological interests.

Jon Benjamin Tallerås (b. 1984, Oslo) has a BA from the Academy of Fine Art, Oslo (2008–2011). Some of his recent solo exhibitions have been at Prosjektrom Normanns, Stavanger (2019), QB Gallery, Oslo (2018) and Munchmuseet i bevegelse, Oslo (2016). Tallerås has participated in many group exhibitions at institutions such as AC Vilnius, Lithuania (2020), Konsthall C, Stockholm (2020), Kunstnernes Hus, Oslo (2018), Treignac Project, France (2018), the Museum of Contemporary Art, Oslo (2017), the Oslo Architecture Triennial (2016), EKKM – Contemporary Art Museum in Tallinn, Estonia (2016) and Lofoten International Art Festival, Svolvær (2015).

Supported by: KORO – Public Art Norway