(NO)

Kaia Hugins kunstnerskap er forankret i en verden der det fysiske og reelle – kroppen, naturen og tyngdekraften – smelter sammen med drømmenes og den abstrakte erfaringens logikk. Sammenblandingen «det mulige umulige» er sentral i hennes undersøkelser av temaer som fremmedgjøring, mortalitet, utholdenhet og håp.

I åtte store veggmontre på Carl Berners T-banestasjon presenteres publikum for en serie fotografier kalt «Øyeblikkskulpturer». 
Serien drar veksler på skulptur like mye som på den fotografiske tradisjonen. Tittelen henger sammen med fotografienes tilblivelse – i korte øyeblikk eksisterte skulpturene – akkurat lenge nok til å avfotograferes, før enkelte av dem brant opp eller sprakk. Fotografiene balanserer mellom letthet og tyngde, banaliteter og det universelle; evigheten er lappet sammen med en klesklype, hammeren forsøker å bøte på sin egen uopprettelige skade. Tre ruller med husholdningstape inntar en sakral form som favner et brennende stearinlys.
Motivene i fotografiene er i transit. Det handler om basale behov og korte glimt – forgjengelighet og sårbarhet, uante muligheter og det evige øyeblikket. 

Kaia Hugin (f. 1975, Oslo) har bakgrunn fra samtidsdans og studier i kunsthistorie. Videre tok hun sin MFA ved Kunsthøgskolen i Bergen i 2011. Hennes separatutstillinger inkluderer Fotogalleriet Format, Malmö (2016), Vigeland-Museet, Oslo (2015), Sandefjord Kunstforening (2017), Kunsthall 3,14, Bergen (2015) og Oslo Kunstforening, Oslo (2013). Hugins arbeider har vært vist i gruppeutstillinger ved visningssteder som Muratcentoventidue Artecontemporanea, Bari, Italia (2018), Hayward Gallery, London (2017), Høstutstillingen ved Kunstnernes Hus, Oslo (2014 og 2012), Frankfurt Kunstverein, Frankfurt (2014), Whitechapel Gallery, London (2014), og La Capella, Barcelona (2013).

Støttet av: Fond for lyd og bilde og Norsk fotografisk fond (Nofofo)

(EN)

Kaia Hugin’s artistic practice is rooted in a world where what is physical and real – the body, nature and gravity – melt together with the logic of dreams and abstract experience. This mixture of ‘the possible impossible’ has a central place in her exploration of themes such as estrangement, mortality, endurance and hope.

In eight large wall vitrines in the Carl Berner metro station, we are presented with a series of photos called Øyeblikkskulpturer (Momentary Sculptures).

The series takes recourse in sculpture as much as the tradition of photography. The title relates to the making of photos – the sculptures existed only for a moment – just long enough to be photographed, before some of them were burned up or cracked.

The photos balance between lightness and weight, banality and universality; eternity is patched together with a clothespin, the hammer tries to make amends for the irreparable damage it has caused. Three rolls of tape create a sacred form which surrounds a burning candle. The visual subjects of the photos are in transit. They deal with basic needs and brief glimpses – transience and vulnerability, untold possibilities and the eternal moment. 

Kaia Hugin (b. 1975, Oslo) has a background in contemporary dance and studies in art history. She has an MA from Bergen National Academy of the Arts (2011). Some of her recent solo exhibitions have been at (a selection) Fotogalleriet Format, Malmö (2016), Vigeland-Museet, Oslo (2015), Sandefjord Kunstforening (2017), Kunsthall 3,14, Bergen (2015) and Oslo Kunstforening (2013). Her works have been shown in group exhibitions at venues such as Muratcentoventidue Artecontemporanea, Bari, Italy (2018), Hayward Gallery, London (2017), Høstutstillingen at Kunstnernes Hus, Oslo (2014 and 2012), Frankfurt Kunstverein (2014), Whitechapel Gallery, London (2014), and La Capella, Barcelona (2013).

The Audio and Visual Fund and the Norwegian Photographic Fund (Nofofo)