(NO)

Miriam Hansens kunstnerskap befinner seg mellom det skulpturelle og det performative, ofte sentrert rundt protagonister av ikke-menneskelig opprinnelse. Hennes praksis har lenge bestått av å skape miljøer som fasiliterer en syklisk tankegang, der menneskelige begrepsrammer tematiseres i møte med det ikke-menneskelige. Planter og plantemateriale er et tilbakevendende element i Hansens praksis, og hvordan bruken av disse har blitt oversatt, tolket og gjenfortalt gjennom historien for å speile tidens behov. Ved å trekke paralleller mellom plantemedisinsk historie og distribusjon av kunnskap på internett, omhandler hennes verk ofte metoder for mytologisering, og hvordan subjektivitet preger et narrativ.

Til Skulpturtriennalen viser Miriam Hansen et performativt verk i Billedhoggerforeningens hage. På spesifikke tidspunkter under utstillingsperioden vil en utøver ansatt av kunstneren utføre ulike fysiske intervensjoner med omgivelsene i hagen. Mellom intervensjonene vil utøverens utstyr være utstilt som en skulpturgruppe bestående av modifiserte redskaper og en vevd maske. Med hagearbeid som utgangspunkt, vil verket belyse det (rutinepregede) arbeidet som rituell handling, gjennom en dialog mellom en kropp og et sted. Arbeidet i hagen utføres med en maske som portretterer et ansikt oppløst av tårer. Den pålegger handlingen en emosjon, men begrenser også utøverens sensoriske apparat, og utøverens manglende syn henspeiler overdragelsen av et emosjonelt ansvar fra kunstner til utøver.

Gjennom performancen reflekterer Hansen over rituell praksis som metode for meningsdannelse. Hun utforsker metoder for å prege hagen for en kommende vår - en gest som åpner for ringvirkninger i fremtiden, men som også bærer i seg en risiko for nederlag. Potensialet i disse endringene peker videre mot en bearbeiding av det som har vært, et slags monument over et minne.

Miriam Hansen (f. 1988, Oslo) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet fra fra Kunstakademiet i Oslo (MFA, 2015) og arbeider med installasjon, video og skulptur. Arbeidene hennes er blant annet vist ved Astrup Fearnley Museet, Oslo (2019); Poppositions Art Fair, Brussel (2018); Pippy Houldsworth Gallery, London (2018); Konstepidemin, Gøteborg (2017) og Podium, Oslo (2016).

Støttet av: Billedkunstnernes Vederlagsfond

(EN)

Miriam Hansen’s art borders between sculpture and performance and often centres on non-human protagonists. Her practice has long consisted of creating environments that facilitate a cyclical way of thinking and allow human conceptual frameworks to be thematised through encounters with non-human entities. Plants and plant materials are recurring elements, so also how their use has been translated, interpreted and retold throughout history in order to reflect human needs at a given time. By drawing parallels between the history of herbal medicine and knowledge distribution through the Internet, her works draw attention to methods for mythologisation and how narratives are marked by subjectivity. 

For the Sculpture Triennial, Hansen shows a performative work in the garden of the Norwegian Sculptors’ Society. At specific times during the exhibition period, a person employed by the artist will perform various physical interventions in the garden. Between these times of intervention, the performer’s equipment will be exhibited as a sculptural group consisting of modyfied tools and a woven mask. With gardening as the starting point, and through dialogue between a body and a place, the performative piece will shed light on (routine) work as a ritual act. The performer will wear a mask depicting a face dissolved by tears. This imposes an emotion on the action but also limits the performer’s sensory faculties; the performer’s lack of sight reflects the transfer of an emotional responsibility from the artist to the performer. The performance is the artist’s reflection on ritual practice as a method for forming opinions. Through the performance, she explores methods for changing the garden’s appearance in the spring – gestures that enable ripple effects in the future, yet which also involve the risk of failure. The potential of these changes points forward to a processing of that which has existed, as a kind of monument to a memory. 

Miriam Hansen (b. 1988, Oslo) lives and works in Oslo. She has an MA from the Academy of Fine Art, Oslo (2015) and works with installation, video and sculpture. Her works have been shown at (a selection) Astrup Fearnley Museum, Oslo (2019), Poppositions Art Fair, Brussels (2018), Pippi Houldsworth Gallery, London (2018), Konstepidemin, Göteborg (2017) and Podium, Oslo (2016).

 Supported by: Visual Artist Fund, Norway