(NO)

Sandnes verk kretser ofte omkring sommerfugleffekten som essensen av kaosteori; hvor mennesker og andre levende vesener er sammenvevd og koblet til naturen i et stort selvregulerende økologisk system. En liten endring ett sted kan føre til store endringer et annet sted. Runa Sandnes arbeider hovedsakelig med skulptur av bearbeidede speil hvor betrakteren kan se på verket, seg selv og omgivelsene samtidig og blir en del av et komplekst nettverk – et bilde på hvordan verden er sammenvevd. Til Skulpturtriennalen har hun utarbeidet det stedsspesifikke verket Minnested for snøen med utgangspunkt i lokalhistorien til Ola Narr.

I den bratte skråninga opp fra gressplenen på Ola Narr sto i gamle dager en av Oslos over 350 hoppbakker. Den spilte en viktig rolle i lokalmiljøet på Tøyen, og hopprennene samlet store mengder tilskuere. I 1948 hadde det tradisjonelle 17. mai-hopprennet 50 000 tilskuere. I dag er det ikke lenger nok snø til at hoppbakkene kan brukes, og antallet hoppbakker i Oslo er redusert til tre. Man kan fortsatt se restene etter hoppbakken på Ola Narr. Hoppkanten som er laget av stein ligger bortgjemt mellom høyt gress og trær. Som et minne over historien, og som en konkret påminnelse om menneskeskapte klimaendringer som en av årsakene til at snøen er i ferd med å forsvinne, har Sandnes etablert et blomsterbed med hvite blomster der unnarennet lå. Blomsterskulpturen består av lokalt innsamlede hvite engplanter, som passer til de lokale insektene. Prestekrage, karve, gjeldkarve, hvitmaure og engsmelle.  Den er et flerårig prosjekt og vil videreutvikle seg til en blomstereng i løpet av påfølgende år. Skulpturen ble anlagt i vår og har allerede blomstret én gang i sommer.

Blomster gir oss en sanselig tilgang til minner. Sandnes mener at når vi ikke husker hvordan normaltilstanden til naturen er, vil vi hele tiden flytte grensene for hva vi tillater at skjer med den. Verket Minnested for snøen setter søkelys på tapet som følger med den økende temperaturen. Snøen som er blitt borte er erstattet med en seng av hvite blomster, som på en grav.

Runa Sandnes (f. 1975, Oslo) bor og jobber i Oslo. Hun har hovedfag fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, (2002). Tidligere separatutstillinger inkluderer The White Tube, Oslo (2008); Galleri Maria Veie, Oslo (2011); Norsk Billedhoggerforening, Oslo (2013); Sekkefabrikken, Slemmestad (2013); Dortmund Bodega, Oslo (2013) og kommende separatutstillinger er Galleri FUGE, Gjøvik (2021) og Small projects, Tromsø (2021). Hun har også annet deltatt i gruppeutstillingene Statens 122 kunstutstilling, Oslo (2009); Trøndelagsutstillingen, Trondheim (2010); Norsk Skulpturbiennale (2015); Skulpturarena öst, Oslo (2015); Galleri 69, Oslo (2015) og Tenthaus, Oslo (2015).

Støttet av: Norsk kulturfond og Billedkunstnernes Vederlagsfond

(EN)

Runa Sandnes’s works often relate to the butterfly effect, the main principle of chaos theory. The idea is that humans and other living beings are interwoven and connected to nature in a massive, self-regulating ecological system. A small change in one place can ultimately lead to huge changes somewhere else. Sandnes primarily makes sculptures with manipulated mirrors. We as viewers can see a work, see ourselves and the surroundings, and at the same time become part of a complex network: we become part of a picture of how the world is interwoven. For the Sculpture Triennial, she has developed a site-specific work that springs from the history of the area called Ola Narr at the north end of Tøyen Park. 

On the steep slope above Ola Narr’s grassy field, there used to be a ski jump – one of more than 350 that used to exist in Oslo. It played an important role in the Tøyen neighbourhood, attracting multitudes of spectators. In 1948, for the traditional ski jumping competition on Norway’s national holiday (17 May), 50,000 people were gathered here. Nowadays there is never enough snow for most of these old ski jumps, and their number has been reduced to three. You can still see traces of the ski jump at Ola Narr. The jump-off point, which is made of stone, lies hidden amongst tall grass and trees. As a memorial to this history, and as a concrete reminder of the climate changes caused by human activity as part of the reason why the snow is on the verge of disappearing, Sandnes has made a bed of white flowers there where the in-run used to be. This flower sculpture consists of locally-gathered meadow flowers suitable for the local insects: daisies, caraway, Pimpinella saxifrage, gallium and Silene vulgaris. It is a perennial project and will further develop into a flower meadow during the following year. The flower sculpture was planted this spring and has already bloomed once this summer.

Flowers give us sensory access to memories. Sandnes believes that when we do not remember the natural state of nature, we will always shift the boundaries for what we let happen to it. The work Minnested for snøen (Memorial Site for the Snow) focuses on what is lost due to increasing temperatures. The snow that has vanished is replaced with a bed of white flowers, as if on a grave.

Runa Sandnes (b. 1975, Oslo) lives and works in Oslo. She has a hovedfag (2nd degree level) from Oslo National Academy of the Arts (2002). Some of her more recent solo exhibitions have been at the White Tube, Oslo (2008), Galleri Maria Veie, Oslo (2011), Norsk Billedhoggerforening, Oslo (2013), Sekkefabrikken, Slemmestad (2013) and Dortmund Bodega, Oslo (2013). Upcoming exhibitions are planned at Galleri FUGE, Gjøvik (2021) and Small Projects, Tromsø (2021). Her participation in group exhibitions includes (among others) Høstutstillingen, Oslo (2009), Trøndelagsutstillingen, Trondheim (2010), Norsk Skulpturbiennale, Oslo (2015), Skulpturarena öst, Oslo (2015), Galleri 69, Oslo (2015) and Tenthaus, Oslo (2015).

Supported by: Norwegian Cultural Fund and Visual Artist Fund, Norway