(NO)

Sara Korshøj Christensens arbeider er ofte undersøkende kombinasjoner av forskjellige materialer, mening og form, ofte med en humoristisk lekenhet og med ubehagelige undertoner. De forskjellige fysiske materialene velges for sitt potensial til å kunne strekkes, og dermed åpne opp for betydningsforskyvninger. Christensens overbevisning er at humor skaper pustehull for refleksjon, og derfor er interessant som grunnlag for kunstnerisk utforskning. Skjønnheten og estetikken i hennes verk kan oppfattes som svært inviterende, men betrakteren blir ofte møtt med noe annet enn det man umiddelbart forventer. 

Christensens verk i Skulpturtriennalen tilnærmer seg estetikken til neon-lyskilt, logoer og reklameskilt. Skulpturene er konstruert av runde stålstenger som er bøyd, sveiset og malt. På tross av materialets stålfasthet fremstår verkene myke og lette. En skulptur er festet på takryggen av Villa Furulund. Ved første øyekast kan den til forveksling likne en værhane, men motivet er ikke en galende hane, og den viser heller ikke hvilken vei vinden blåser. To sorte slanger slynger seg oppover, som på en merkurstav. Men ved nærmere ettersyn er det en ganske forvirret versjon av merkurstaven, medsorte svaner med buktende slangehoder toppet med to små blå fugler og et eple. I parken henger det også en drage: Tvi Tvi Twittrer fuglen som sitter på dens lange nese!

Sara Korshøj Christensen (f. 1979, Skovby, Danmark) bor og jobber i Oslo. Hun har utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo (MFA, 2010) og Wien (2009). Seneste separatutstillinger er Galleri K, Oslo (2020); Kunstnerforbundet, Oslo (2020); Galleri 69, Oslo (2018) og Kit Schulte Contemporary Art, Berlin (2012). Hun har deltatt i en rekke gruppeutstillinger, blant annet ved Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2020); LOVAAS Projects, München (2020); Norsk Billedhoggerforening, Oslo (2019); Museum der Unerhörten Dinge, Berlin (2017); Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær (2017); Historisk museum, Oslo (2018); og Museum Morsbroich, Leverkusen (2015).

(EN)

Sara Korshøj Christensen’s productions typically involve an investigation of combinations of materials, meanings and forms, and they often have humours and playful yet disturbing undertones. She usually selects the physical materials based on seeing in them a potential for expansion, thus opening up for shifts in meaning. Christensen is convinced that humour has the potential to create a space for reflection; this is why she finds it interesting to explore artistically. The beauty and aesthetics of her work can be perceived as inviting, but we as viewers are often confronted with something unexpected. 

Christensen’s contributions to the Sculpture Triennial draw on the aesthetics of neon signage, logos and advertising signboards. They are made with steel rods that are bent, welded and painted. This material is hard but appears soft and lightweight. One sculpture is mounted on the roof ridge of Villa Furulund. We might initially think it is a weathercock, but the motif is not a crowing rooster, nor does it indicate the wind’s direction. Two black snakes wind upwards, as on the staff (caduceus) of the god Mercury. On closer inspection, however, this is quite a confused version of the caduceus, for rather than conventional snakes, it has sinuous black swans with snake heads topped with two small blue birds and an apple. In the park there is also a kite: ‘Good Luck’ twitters the bird that sits on the kite’s long nose!

Sara Korshøj Christensen (b. 1979, Skovby, Denmark) lives and works in Oslo. She studied at Oslo National Academy of the Arts (MA, 2010), with an exchange year at the Academy of Fine Arts, Vienna (2009). Her recent solo exhibitions have been at Galleri K, Oslo (2020), Kunstnerforbundet, Oslo (2020), Galleri 69, Oslo (2018) and Kit Schulte Contemporary Art, Berlin (2012). She has participated in many group exhibitions, among others, at Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2020, 2019), LOVAAS Projects, Munich (2020), Norsk Billedhoggerforening, Oslo (2019), Museum der Unerhörten Dinge, Berlin (2017), Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær (2017), the Museum of Cultural History, Oslo (2018, 2016) and Museum Morsbroich, Leverkusen (2015).